Det er ikke utført en samlet geologisk vurdering av området som skal få nytt industriområde, lang pelebru, landsdelens største sjøvegfylling, E8 og Fv 91, det største vegkrysset i Nord-Norge utenom byene, ny industriproduksjon og ny omlastingstrafikk.
Brupeling, vegfylling, nye veganlegg og nye næringsbygg skaper vibrasjoner i grunnen som særlig påvirker leiregrunn. Daglig drift med vibrasjoner fra trafikk og produksjon skaper tilsvarende bevegelser. Små forandringer i leiretrykk eller fuktighet kan være det som setter leiremassene i bevegelse.
Det er illustrerende hva som har skjedd med Vegvesenets bru på Breivikeidet. I løpet av 2 år har de ikke løst problemene for ei bru på 30 meter. Ramfjordbrua er på 800 meter med 450 meter sjøfylling til 13 meter over høyvann. Tyngden blir enorm.
Tilsvarende ser man hva som er skjedd med Vegvesenets leireras på Lyngseidet, Bergneset i Balsfjord og i Namsos.
Leirbakken er den siste moreneryggen fra istiden som står igjen i Ramfjorden. Alle de andre er glidd ut i sjøen i tur og orden. Men man vet ikke om det tar 5 år eller 50 år før det skjer med Leirbakken. Hvorfor skal man da påskynde prosessen med uvettig plassering av E8 og andre prosjekter?
Aktørene rundt Leirbakken har utført geologisk vurdering for hver sine områder, dvs industriområdet og bruområdet. Men ingen samlet vurdering av den totale belastningen i området er foretatt. Så lenge kommunen ikke krever utført en samlet vurdering, så sitter befolkningen i Ramfjorden igjen med Svarteper.
Akkurat som med EISCAT.
Sist oppdatert ( lørdag 13. august 2011 14:09 )