Regionvegsjef Naimak prøver i Nordlys 15. mars å bortforklare sine unnlatelser i NTP-forslaget for 2018-2029. Det er ikke første gang at Naimak sørger for at Nord-Norge får mindre andel av potten enn vi fortjener. Hans mangelfulle forslag på vegne av landsdelen bidrar til at vi havner stadig lengre ut i bakleksa, istedenfor å nærme oss en brukbar veistandard i vår landsdel.
Nå skylder Naimak på retningslinjer fra regjering og departementer, dårlige trasevalg fra Tromsø kommunestyre, og noen andre nordnorske kommuner som har avvist Vegvesenets diktatur.
Vegsjefens primærjobb er å planlegge ferdig og tidsnok så mange gode vegprosjekter at landsdelen kan få bevilget penger nok til en produktiv utvikling for sjømat og andre transportavhengige næringer. Dette gjør ikke vegsjefen. Han er i stedet opphengt i krangler med mange kommuner om bompenger og vegtrasevalg. Han prioriterer de prosjektene hvor kommunene bøyer nakken og aksepterer vegbyråkratens overherredømme.
Byutvikling og næringsutvikling
De kommunene som bruker lovreglene til å velge god byutvikling med næringsutvikling og avvise Vegvesenets byråkratpåbud, de blir straffet med evige forsinkelser i NTP, der Naimak og Vegvesenet har eksklusiv forslagsrett. Heldigvis for samfunnet, så blir Vegvesenet ofte overkjørt av politikerne på fylkestinget og Stortinget. Men hvorfor har vi et system hvor det oppmuntres til all slags ressurskrevende krangling og årelange omkamper, når det er mulig å løse disse sakene med felles gevinst på et lavere nivå?
Hvorfor gir vi slik makt til Vegvesenet når plan- og bygningsloven sier klart at kommunene er planmyndighet med ansvar for gode planvedtak?
Svaret er kanskje personavhengig. Vanlig pensjonsalder for regionvegsjefene er 62-64 år. Hvorfor skal vi i Nord-Norge belastes med at man sitter til tvungen avgang ved 67-70 år, mens de andre regionsjefene slutter i rimelig tid?
Men kanskje er svaret at vi i Nord-Norge har bare dårlige prosjekter og dårlige trasevalg, og spesielt i Tromsø, hvor trafikkmengdene er størst i landsdelen? Det hevder jo Naimak.
Trenering og hevn
Tromsø kommune har påført Naimak noen sviende nederlag vedr E8, og muligens vedr Kvaløyforbindelsen. Hans trenering og endrede trasepåfunn har medført at E8-saken nå har versert i ca 30 år uten å finne en løsning. Når man leser hans fraskrivelse av ansvar, så skjønner man litt hvorfor.
Siste politiske beslutning kom i juli 2015, da regjeringen besluttet at østre E8 skal gjennomføres. Samtidig begrunnet regjeringen at vestre E8 er et dårlig alternativ.
Likevel fortsetter byråkraten Naimak å hevde at vestre E8 er bedre. Han påberoper seg såkalte samfunnsøkonomiske vurderinger. Hvis han hadde forstått hva samfunnsøkonomi går ut på, så hadde han kanskje holdt fred og sluttet å undergrave Nord-Norges utvikling.
I saken om E8 har han fra november 2015 til februar 2016 oppjustert kostnadene for østre E8 fra 1,7 til 2,2 milliarder med bakgrunn i noen vann/brønnproblemer og rasmuligheter i Fagerfjell. Her foretas en ensidig oppjustering av kostnader uten en nyvurdering av inntektssiden, dvs trafikkmengder og innsparte kjørelengder.
Utelater pluss-økonomi
Den største tabben er likevel de samfunnsøkonomiske momentene som Naimak helt utelater fra Vegvesenets kalkyler. Tromsø kommunes hovedbegrunnelse for østre E8 er kortere og bedre tilknytning til Tindtunnelen og Ullsfjordforbindelsen. Departementet har fastslått at dette er avgjørende. Likevel fremlegger Naimak såkalte samfunnsøkonomiske analyser som ignorerer disse hovedpunktene. Og han hevder at de er objektive.
Heldigvis er dette enkelt å oppklare. Tindtunnelen forkorter bilreisen til/fra Tromsø med ca 15,5 – 11,5 km i forhold til vedtatt trase for østre E8. I forhold til vestre E8 blir forbedringen med Tindtunnelen på ca 9,5 - 5,5 km. Så vestsida gir klart dårligere samfunnsøkonomi.
For UFB betyr forskjellen at bilbrukerne får ca 8 km kortere bytur tur-retur med østre E8 og Tindtunnelen enn med vestre og TT. UFB endrer trafikkbildet og fordelingen av bilreisene mellom E8 Lavangsdalen og Fv 91, men Naimak ignorerer dette. Er det objektivt?
Så kommer spørsmålet om hvordan en regionvegsjef kan holde slike fakta borte fra alle kalkyler, og fremdeles påstå at han leverer objektive og fyldestgjørende vurderinger til regjeringen om E8s trasevalg og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Min påstand er at han definerer samfunnsøkonomiske hensyn til å være akkurat det som passer vegsjefen å ta med. Han er mest opptatt av revansjehensyn mot de som eliminerte vestre E8 ifjor.
Om østre E8 hevder Naimak at det er et usedvanlig dårlig prosjekt, selv om han vet godt hvilke faktorer han har utelatt. Det enorme samfunnsøkonomiske plussresultatet for Tindtunnelen har ikke unngått hans oppmerksomhet, men han foretrekker å ignorere det. NTP har intet forbud mot at vegsjefen kan være fullstendig i sine saksfremlegg, eller fremlegge tilleggsopplysninger til sine prosjektkalkyler.
Terje Walnum
Sist oppdatert ( tirsdag 19. april 2016 17:20 )